Lorem, ipsum dolor sit amet consectetur adipisicing elit. Error placeat consectetur in! Exercitationem eaque tempore fugiat deleniti? Nisi nihil ea nostrum dolores, delectus quos minus ipsum quaerat perferendis, omnis modi. Lorem, ipsum dolor sit amet consectetur adipisicing elit. Error placeat consectetur in! Exercitationem eaque tempore fugiat deleniti? Nisi nihil ea nostrum dolores, delectus quos minus ipsum quaerat perferendis, omnis modi.

Hva er en skoghage?

En skoghage eller skogshage er en hage som er bygd opp for å fungere på samme måte som en ung skog, med den forskjell at den består av planter som direkte eller indirekte er for egennytte - ofte med mange spiselige vekster. Den kan inneholde store og små trær, busker, stauder, urter, rotfrukter, klatrere og sopp. De plantes på en måte som gjør samhandlingen mellom plantene optimal og som gjør hagen selvopprettholdende.

Selvopprettholdende

Hva er det som gjør en skoghage selvoppretholdende? Ved å benytte nitrogenfikserende vekster og andre planter som drar næring opp fra dypere lag i jorda, samt aktivere mikroorganismene i jorda, så slipper man å tilføre gjødsel utenfra. Det oppstår en svært effektiv næringssyklus når en utvikler et skoglikt system som kan bli helt vedlikeholdsfritt. Jorda holdes i god stand ved å ha et jorddekke det meste av tiden, og ved å benytte vindbrytende og frostbeskyttende hekker. Den generelle hagehelsen økes ved å benytte planter som reduserer sykdomsproblemer, og planter som tiltrekker seg rovdyr og rovinsekter som lever av å spise skadedyr og skadeinsekter. Skoghager kan kultiveres i små og enorme skala - fra en liten bakhage til enorme jorder, og resultatet er svært givende.

Tredimensjonal

En måte å forstå grunnlaget for den biologiske produktiviteten er å se på skoghagen som tredimensjonal, med flere vertikale lag. Det øverste laget er de høyeste trærne som i liten grad bærer avlinger fordi de er så utilgjengelige. De kan være tømmertrær, nitrogenfikserere som gjødsler store områder ved bladfelling og de kan være vindbrytere. I laget under finner du blant annet frukt- bær og nøttetrær (Eksempelvis de kjente som eple, pære, kirsebær og plommer, men også mindre kjente som amerikanske kakiplommer, hagtorn, hvitmorbær, japansk sølvbusk, kanadasøtmispel, kirsebærplomme, pawpaw/amerikansk papaya, svarthyll, svartmorbær og tindved) – og trær/busker med spiselige blader som for eksempel lind. I laget under finner man busker med frukt, bær, nøtter og spiselige blader eller andre spiselige deler. (Eksempelvis rips, solbær, blærenøtt og blåbær. Variasjonen av mindre kjente spiselige buskevekster som tåler et skiftende nordisk klima er enorm). I laget under finner du staudene eller de flerårige urteaktige plantene (Ekempelvis jordbær, skrubbær, artisjokk, brønnkarse, mynte, fennikel og hundrevis av kjente og mindre kjente spiselige stauder).

Spaden på hylla soppens rennesanse

Den store forskjellen fra tradisjonelt økologisk jordbruk er for det første at man fjerner tradisjonen med å grave å vende jorda hver vår. Det er arbeidskrevende og dessuten slitsomt for ryggen. Stauder kommer opp år etter år og selvsår i mer eller mindre grad. Dette gir rom for soppmycelet under jorda som spiller en svært sentral symbiotisk rolle i skoghagen: Mykorrhiza sopper koloniserer vertsplantens røtter hvor den får en relativt konstant tilførsel av karbohydrater. Til gjengjeld hjelper soppen planten med å suge opp vann og mineraler (Fosfor, boron, kobber, nitrogen, kalium, selenium, sulfur og sink). De aller fleste trearter, og mange stauder, toårige og årlige - ikke bare lever i symbiose med mykorrhiza sopper, men er avhengig av dem. Mykorrhiza symbiosen kan i tillegg redusere tørke og temperaturstress, øke røttenes levetid, forbedre nitrogenbindingsprosessen, gi beskyttelse mot sykdomsfremkallere. Soppmycelet kan også transportere nitrogen og fosfor fra planter som har mye tilgang til mineraler til planter som vokser i mineralfattig jord - titalls meter unna. Planter som vokser med en ideel symbiose med mykorrhiza sopper kan gi 4-5 ganger større avlinger enn planter som ikke lever i symbiose i det hele tatt. Mykorrhiza soppene tåler de fleste jordsmonn, men er veldig sårbare for forstyrrelser i jorda, bar jordoverflate og nitrogenmangel. Moderne jordbruk er derfor fullstendig ødeleggende for soppen.

Herdighet og sol

Hva som passer hvor krever litt omtanke og kunnskap. Mange arter er kun vinterherdige i kystnære strøk, noen er kresne og trenger basisk jord, andre trenger dyp skygge for å trives. Plantedatabasene er mange og kunnskapen er lettere tilgjengelig enn noensinne. Skoghagen kan også lett designes med løsninger som gir rom for mer solkrevende grønnsaker. Tomater, agurk og squash nyter faktisk svært godt av å dyrkes i en skoghage bare de samplantes riktig og får tilstrekkelig sol og beskyttelse mot vind.

Smørbrødliste av fordeler med en skoghage:

• • Svært lite energikrevende fordi du jobber med naturen istedet for å jobbe mot den
• • Stort spenn av produkter: frukt, nøtter, frø, grønnsaker, urter, krydder, ved, sopp, medisinplanter, honning, sirup etc.
• • Flerårige planter har et høyere næringsinnhold enn ettårige grønnsaker
• • Ved å la være å grave og vende jorda legger man til rette for soppens heldige symbiose med plantelivet
• • Motstandsdyktigheten mot ekstremvær er stor
• • Estetisk og mangfoldig
• • Null utslipp av klimagasser
• • Hindrer jorderosjon
• • Skjermer bygninger
• • Godt for dyrelivet, mange nisjer for små dyr og insekter
• • Stort kommersielt potensiale